Emballasjeforordningen med omfattende nye krav fra 2026 – er din virksomhet forberedt?

PPWR erstatter dagens emballasjedirektiv og stiller omfattende og detaljerte krav til design, materialvalg, kjemikalieinnhold, merking, ombruksløsninger, innsamling og produsentansvar. For mange virksomheter betyr dette mer enn mindre justeringer: Det krever systematisk datainnhenting, sporbarhet i verdikjeden og i mange tilfeller omlegging av produksjon og produktutvikling.

Forordningen er trådt i kraft i EU og de første forpliktelsene gjelder fra 12. august 2026.

Dette nyhetsbrevet gir en kort og praktisk oversikt over hvem som berøres, hva pliktene innebærer, og hva norske virksomheter bør gjøre nå.

Hvem får nye plikter?

Regelverket gjelder all emballasje uansett materiale og alt emballasjeavfall, både fra industri, handel/distribusjon, tjenester og husholdninger. Pliktene treffer flere aktører i verdikjeden:

• Fremstillere (manufacturer): virksomheter som fremstiller emballasje eller emballerte produkter
• Importører: virksomheter som bringer emballasje eller emballerte produkter inn i EU/EØS fra land utenfor
• Distributører: virksomheter som gjør emballasje eller emballerte produkter tilgjengelig på markedet, men som ikke er produsent eller importør
• Sluttledd/forhandlere: virksomheter som selger emballasje eller emballerte produkter direkte til forbruker
• Tredjepartslogistikk-aktører: virksomheter som på vegne av andre håndterer lagring, pakking og utsendelse av produkter, uten selv å eie varene

Tidslinjen – Viktige datoer

Sentrale plikter etter de ulike rollene

Det er rollen som fremstiller(manufacturer) som gir de mest omfattende pliktene etter forordningen. Dette vil gjelde mange virksomheter, siden forordningen eksplisitt inkluderer tilfeller der emballasje er designet eller produsert av en tredjepart, men satt på markedet under eget navn eller varemerke. Dette innebærer at merkevareinnehavere, forhandlere med egne merkevarer og andre som setter emballasje på markedet under eget navn eller varemerke, typisk vil kvalifisere som fremstillere(manufacturer) etter forordningen, uavhengig av om selve produksjonen er satt ut til en tredjepart.

Før emballasje settes på markedet, plikter fremstilleren(manufacturer) å gjennomføre en samsvarsvurdering og utarbeide teknisk dokumentasjon som viser at emballasjen oppfyller kravene i forordningen. Oppsummert  må fremstiller(manufacturer) gjøre følgende:

Før markedsplassering:

• Sikre at emballasjen oppfyller kravene i artiklene 5–12
  • Gjennomføre samsvarsvurdering
  • Utarbeide teknisk dokumentasjon (bl.a. beskrivelse av emballasjen, design- og materialdokumentasjon, anvendte standarder, testrapporter og vurderinger etter artiklene 6, 10 og 11)
  • Utarbeide skriftlig EU-samsvarserklæring (EU Declaration of Conformity)
  • Sikre identifikasjon (type-/batch-/serienummer) og kontaktopplysninger på emballasjen

Etter markedsplassering:

• Oppbevare samsvarserklæring og teknisk dokumentasjon i 5 år (engangsemballasje) / 10 år (gjenbruksemballasje)
  • Ha prosedyrer som sikrer at serieproduksjon fortsatt oppfyller kravene
  • Gjennomføre ny vurdering ved endringer som kan påvirke samsvar
  • Gi myndigheter all nødvendig dokumentasjon innen 10 dager på forespørsel

  • Ved avvik: umiddelbart iverksette korrigerende tiltak, eventuelt trekke emballasjen tilbake, og varsle nasjonale myndigheter

     

Importøren har en tilsvarende plikt. Importøren kan kun sette emballasje på markedet dersom fremstilleren(manufacturer) allerede har gjennomført samsvarsvurderingen og utarbeidet den tekniske dokumentasjonen. Importøren er ansvarlig for å kontrollere dette før import. Importøren kan ikke bare stole på leverandøren,  de må sjekke at dokumentasjonen faktisk finnes og er i orden. 

Når distributøren gjør emballasje tilgjengelig på markedet, plikter vedkommende å opptre med tilbørlig aktsomhet i henhold til kravene i forordningen. Før emballasje gjøres tilgjengelig, skal distributøren blant annet verifisere at, produsenten som er underlagt produsentansvaret er registrert i produsentregisteret, at emballasjen er korrekt merket i henhold til merkingskravene, og at fremstilleren og importøren har oppfylt sine identifikasjons- og kontaktopplysningsplikter.

I praksis betyr dette at en distributør ikke bare kan videreselge emballasje uten videre, men plikter å gjøre enkle, målrettede kontroller. Dersom distributøren har grunn til å tro at emballasjen ikke er i samsvar med kravene, eller at fremstilleren/importøren ikke har overholdt sine plikter, skal distributøren ikke gjøre emballasjen tilgjengelig på markedet før forholdet er rettet opp.

Sluttledd (forhandlere) har i stor grad de samme pliktene som distributører, men har i tillegg særlige plikter knyttet til gjenbruksemballasje (fra 2030 for salg av enkelte drikkevarer). Tredjepartslogistikk-aktører har færre plikter, men må sørge for at deres håndtering av emballasjen, som lagring, pakking og utsendelse, ikke fører til at emballasjen bryter med kravene i forordningen.

Hva betyr dette for norske selskaper?

PPWR er merket Text with EEA relevance og vil derfor bli bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Forordningen må først innlemmes i EØS-avtalen og deretter gjennomføres i norsk rett før den får formell virkning her. Norske myndigheter har signalisert at dette forventes å skje i 2026, men endelig tidspunkt er ikke avklart.

Vår anbefaling er å starte forberedelsene nå. PPWR griper direkte inn i produktdesign, innkjøp, logistikk og compliance, og vil kreve både juridiske og kommersielle avklaringer.

Trenger du en konkret vurdering av hvordan PPWR påvirker din virksomhet? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat.