Forsvarsinvesteringer og eierskapskontroll

Kort oppsummert må investorer og rådgivere navigere et sammensatt landskap der myndighetenes adgang til å gripe inn av hensyn til nasjonal sikkerhet, vedtatte og kommende regelverksendringer, eksportkontrollregelverket og avtalebaserte forpliktelser alle kan få betydning for transaksjoner i sektoren.

Dette er en naturlig konsekvens av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Årets trusselvurderinger peker på sikkerhetstruende økonomisk aktivitet, herunder oppkjøp og investeringer, som et sentralt virkemiddel for statlige trusselaktører som ønsker tilgang til norsk teknologi. Eierskapskontroll er et av flere virkemidler for å håndtere disse risikoene.

Eierskapskontrollregelverket i sikkerhetsloven

Det norske eierskapskontrollregelverket i sikkerhetslovens kapittel 10 gjelder i dag kun for virksomheter som er aktivt underlagt loven gjennom enkeltvedtak fra et departement eller Nasjonal Sikkerhetsmyndighet («NSM»). Etter ikrafttredelsen av endringene som ble vedtatt i 2023, vil imidlertid eierskapskontrollen gjelde for samtlige leverandører med leverandørklarering i sikkerhetsgraderte anskaffelser.

Den som vil erverve en virksomhet underlagt eierskapskontroll har meldeplikt til departement eller NSM dersom en tredjedel av virksomheten, eller annen bestemmende innflytelse over virksomheten, erverves. Etter endringene trer i kraft vil terskelen for meldeplikt reduseres til erverv av 10 prosent, med ytterligere meldeplikter ved økning til 20 prosent, en tredjedel, 50 prosent, to tredjedeler og 90 prosent.

Det er viktig å merke seg at meldeplikten også utløses dersom en eierposisjon gjennom vedtekter, aksjonæravtale eller faktisk kontroll, gir rett til å velge styreflertall, blokkere sentrale beslutninger eller på annen måte utøve bestemmende innflytelse. Strukturen rundt en investering, blant annet styrerettigheter, vetoklausuler, informasjonsrettigheter og covenants i finansieringsavtaler, kan derfor være avgjørende.

I motsetning til reglene i mange andre land, gjelder eierskapskontrollen i Norge uavhengig av kjøpers nasjonalitet eller tilknytning.

For forsvarsleverandører som ikke er underlagt sikkerhetsloven ved et vedtak, gjelder det i dag ingen formell eierskapskontroll i Norge. Til forskjell fra en rekke andre jurisdiksjoner, som har innført sektorspesifikke regimer for investeringskontroll i forsvarssektoren, innebærer det norske regelverket at betydelige deler av forsvarsrelatert næringsvirksomhet faller utenfor eierskapskontrollen etter kapittel 10.

Det finnes likevel mekanismer som kan utløse varslings- eller godkjenningskrav også utenfor kapittel 10 i loven. Leverandører med leverandørklarering skal etter sikkerhetsloven § 9-3 orientere NSM om endringer i eierstrukturen, en orienteringsplikt som er rettslig atskilt fra meldeplikten etter kapittel 10. Forsvarsleverandører kan videre ha kontraktsbasert varslingsplikt overfor kunder ved eierskifter.

Endelig har Kongen i statsråd (regjeringen) en sikkerhetsventil i sikkerhetslovens § 2-5, som gir hjemmel til å gripe inn overfor enhver pågående eller planlagt aktivitet som innebærer en «ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet». Det var denne bestemmelsen Kongen i statsråd benyttet da salget av Bergen Engines til TMH International AG, et sveitsiskregistrert datterselskap av det russiske konsernet Transmashholding Group, ble stanset i mars 2021. Kongen i statsråd vektla blant annet konsernets forbindelser til russiske makteliter og forsvarsindustri, risikoen for overføring av sensitiv teknologi til russiske myndigheter, selskapets rolle som leverandør til forsvarssektoren og den strategiske beliggenheten til selskapets eiendom i Bergen nær forsvarsinstallasjoner.

Saksbehandling og tidsfrister

Der målselskapet i en transaksjon er underlagt eierskapskontroll etter sikkerhetsloven kapittel 10 og det foreligger meldeplikt, skal det aktuelle departementet eller NSM behandle meldingen «så raskt som mulig». Organet har en endelig frist på 60 arbeidsdager fra mottak av meldingen for å melde fra om transaksjonen er godkjent, eller om saken vil bli forelagt Kongen i statsråd. Dersom organet ber om tilleggsinformasjon innen 50 arbeidsdager, suspenderes fristen inntil svar fra kjøper foreligger. Merk at 60-dagersfristen gjelder myndighetenes plikt til å orientere, noe som ikke nødvendigvis sammenfaller med tidspunktet for et endelig vedtak.

Utenfor sikkerhetsloven kapittel 10 gjelder ingen lovfestet frist for myndighetenes behandling, for eksempel for bruk av sikkerhetsventilen i lovens § 2-5. Avhengig av transaksjonens natur, kan det likevel være gode grunner til å ta proaktiv kontakt med myndighetene tidlig i prosessen, også der dette ikke er rettslig påkrevd, for å unngå forsinkelser. Tidsplanen for en transaksjon bør ta høyde for at slike prosesser kan ta tid, og den ytterste fristen for gjennomføring i transaksjonsavtalen bør settes deretter.

Regelverk under utvikling 

Som nevnt innledningsvis er regelverket i endring. Aktører som planlegger transaksjoner i sektoren, bør allerede nå ta høyde for at vedtatte og kommende endringer kan tre i kraft i løpet av transaksjonsprosessen. De vedtatte endringene i sikkerhetsloven innfører blant annet (i) et gjennomføringsforbud, slik at meldepliktige erverv ikke kan gjennomføres før meldingen er behandlet, (ii) et forbud mot deling av informasjon som kan brukes til sikkerhetstruende aktivitet uten samtykke fra myndighetene, selv om informasjonen ikke er sikkerhetsgradert, noe som vil påvirke due diligence-prosesser, og (iii) en selvstendig meldeplikt for selger og den underlagte virksomheten, i tillegg til erververs eksisterende meldeplikt.

Utkastet til forskrifter som har vært på høring indikerer dessuten at et bredt spekter av finansielle og operasjonelle avtaler kan bli underlagt meldeplikt der de gir kontrollignende innflytelse. Endringene trer i kraft ved kongelig resolusjon og forutsetter ny forskrift; høringen er gjennomført og står per i dag som «under behandling».

Parallelt arbeider Nærings- og fiskeridepartementet med en ny lov om kontroll av utenlandske investeringer utenfor sikkerhetsloven, basert på utredningen NOU 2023:28 (Investeringskontroll – En åpen økonomi i usikre tider). Utvalget anbefalte at det utarbeides en ny, selvstendig lov om investeringskontroll som samler og erstatter dagens fragmenterte regime. Kjernen i forslaget er en meldeordning med obligatorisk meldeplikt for utenlandske direkteinvesteringer i sikkerhetssensitive sektorer, i tillegg til en frivillig meldeordning for øvrige sektorer. Utvalget anbefalte videre at alle saker behandles av én dedikert myndighet på etatsnivå, og at regelverket utformes i tråd med europeiske regelverk om kontroll av utenlandske direkteinvesteringer. Lovforslaget er ventet sendt på høring i første halvår av 2026.

Andre regelverk 

Rådgivere og investorer bør også merke seg at eksportkontrollregelverket gjelder for overføring av kontrollert kunnskap og teknologi ut av landet, herunder gjennom digital tilgang og til utenlandske statsborgere ('deemed exports'). Dette kan få praktiske konsekvenser allerede i transaksjonsprosessen, blant annet ved utformingen av datarom og informasjonsdeling.

Regimet som er behandlet ovenfor gjelder plikter i Norge. Selv om en transaksjon ikke er gjenstand for eierskapskontroll etter norsk rett, kan den utløse meldeplikt i andre jurisdiksjoner dersom målselskapet, eller dets datterselskaper, er registrert eller har aktivitet der. Mange jurisdiksjoner har betydelig mer vidtgående regler enn Norge, særlig for leverandører til forsvarssektoren. Potensiell meldeplikt i andre jurisdiksjoner bør kartlegges tidlig i transaksjonsprosessen, og tidsplanen bør ta høyde for at parallelle prosesser kan måtte gjennomføres med ulike frister.

Det regulatoriske landskapet er sammensatt, men med god kartlegging av relevante regelverk, tidlig dialog med myndighetene der dette er relevant, og en gjennomarbeidet tidsplan, lar transaksjonene seg gjennomføre på en forsvarlig og forutsigbar måte.

Denne er artikkelen er ment som generell informasjon og utgjør ikke juridisk rådgivning