På lag med sivilbefolkningen i Ukraina

– Kyiv kan se ut som en vanlig europeisk by, men under fasaden ligger frykt og daglige sirener, forklarer Lene Wetteland, som er leder for Documentation and Accountability Hub i Den norske Helsingforskomité og hovedansvarlig for komiteens dokumentasjons- og påvirkningsarbeid.

Over fire år siden har gått siden Russland startet en fullskala invasjon av Ukraina. Siden den gang har dagliglivet i en by som Kyiv tilsynelatende normalisert seg. I flere måneder var byen utsatt for kontinuerlige missilangrep og fremdeles går det alarmer som varsler om angrep, flere ganger om dagen.

I et møte med Wetteland får vi raskt inntrykk av motet, solidariteten og lidelsen som preger hverdagen for millioner av mennesker i Ukraina. Sammen med kollega Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen, kom hun nylig hjem fra et ukes langt opphold i Kyiv.

En natt i bomberom 

Hvordan folk reagerer ved angrep, avhenger av både tid på døgnet og type missil.

– Når en ballistisk missilalarm går på natten, løper folk til bomberommene. På dagtid vurderer de lokale situasjonen og gir råd om hva man bør gjøre, sier hun.

Under sitt opphold var Wetteland heldig, og slapp med én natt under jorden. Som russisktalende kunne hun kommunisere enkelt med lokalbefolkningen, som gjerne er tospråklige. 

– Selv den natten var det flere mennesker som døde i utkanten av Kyiv, forklarer hun. 

For Helsingforskomiteen handlet oppholdet om mer enn å observere. Komiteen har i to hovedprogrammer for arbeidet i Ukraina: Nansen-programmet, som omhandler anti-korrupsjon, kvinners rettigheter og gravejournalistikk. I tillegg driver de et dokumentasjonsprogram for krigsforbrytelser og alvorlige brudd på menneskerettighetene. 

Nansen-programmet for støtte til Ukraina er Norges langsiktige rammeverk for støtte til Ukraina som svar på Russlands fullskala invasjon. 

Gjennom dokumentasjonsarbeidet samler komiteen inn informasjon som senere kan brukes i internasjonale rettsprosesser. 

– Når vi identifiserer de ansvarlige for overgrep, lager vi detaljerte briefer for menneskerettighetssanksjoner mot ansvarlige. Dette har håndfaste konsekvenser, som frysing av midler og reiserestriksjoner for enkeltpersoner, sier hun. 

Wikborg Rein har i flere år samarbeidet tett med Helsingforskomiteen om ulike menneskerettighetsprosjekter. Våre advokater bidro blant annet med juridiske analyser i to ulike rapporter som omhandlet virkningen av sanksjoner. 

Les mer her:  
Ny rapport om menneskerettighetssanksjoner – Den norske Helsingforskomité
Ny rapport viser hull i sanksjonsregimet mot Russland - Den norske Helsingforskomité

Gjennom det nylige besøket i Ukraina fikk komiteen også en tydelig statusmelding fra menneskene som lever med krigen hver dag. 

– Ukrainerne har stått i en tøff vinter, med store utfordringer knyttet til manglende strømforsyning. Blant dem vi møtte opplevde vi en blanding av optimisme og utmattelse, forklarer Wetteland.

Viktigheten av kontinuerlig kontakt med lokale samarbeidspartnere, kan ifølge henne ikke undervurderes. 

Bistår sivile i fangenskap

Hun mener det er viktig å rette søkelyset mot alle de sivile som holdes i fangenskap av russiske myndigheter. 

– Vi hører en del om at både Ukraina og Russland har krigsfanger, og at de kan utveksles. Men Russland har også fengslet en rekke sivile, særlig på okkuperte områder, og disse er ikke underlagt noe internasjonalt regelverk. Vi snakker om for eksempel lærere og sykepleiere som anholdes ulovlig. De kan bli holdt lenge, ofte under umenneskelige forhold. Vi vet også at flere har blitt drept og blitt begravet i massegraver særlig under de første ukene av okkupasjonen, sier Wetteland.

I tillegg er tusenvis av ukrainske barn kidnappet fra okkuperte områder. De finner vi igjen på barnehjem rundt omkring i Russland, og mange adopteres bort til russiske familier. 

Hvor mange sivile ukrainere som er i russisk fangenskap er derfor usikkert, men at det dreier seg om flere tusen, er sikkert. 

For krigsfanger som skal tilbake til samfunnet er det støtteordninger. Sivile i samme situasjon, har ikke samme støtte, poengterer hun. 

– Selv om de sivile kanskje ikke har vært i aktiv krigshandling ved fronten, så har de gjerne vært isolert og torturert i fengsel, og blitt utsatt for fysisk og psykisk tortur, forklarer Wetteland.

– Sivilsamfunnet i Ukraina utgjør en avgjørende kraft for å opprettholde menneskerettigheter midt i krigen. 

Kritiske når det trengs

Helsingforskomiteen står også tydelig på sivilsamfunnets side i tilfeller der de mener ukrainske myndigheter ikke gjør nok for å bekjempe anti-korrupsjon og med å ivareta menneskerettigheter overfor egen befolkning. 

– Ukrainske organisasjoner opprettholder menneskerettigheter, selv når det er upopulært. De balanserer lojalitet med kritikk, sier Wetteland. 

Fremdeles omtales Ukraina som et av de mest korrupte landene i Europa, men midt i krigens hete har befolkningen vist at det de demonstrerte mot i 2013 og 2014 fortsatt gjelder – de vil ikke ha korrupsjon.  

– Også for oss er det derfor viktig å balansere lojalitet med kritikk der det er nødvendig. Bare slik kan vi forsvare den omfattende, og i høyeste grad nødvendige, støtten fra Norge og andre europeiske land, konstaterer Wetteland.