Norges forsvarsløft – industri og investeringer
Foto: Wikborg Rein /Forsvaret /Catharina Molland Dale
Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 endret det europeiske sikkerhetsbildet for overskuelig fremtid, og den nylige utviklingen i Midtøsten forsterker bildet av en verden preget av økte geopolitiske spenninger. Den markante rollen Norge har tatt gjennom planer om betydelige forsvarsanskaffelser fordrer betydelige bidrag fra industri- og investorer – og gir derfor også betydelige muligheter. Wikborg Rein har et av Norges fremste team av spesialiserte advokater som er dedikert til å bistå klienter innen forsvars- og sikkerhetsbransjen, og vil rette fokus på forsvarsanskaffelser og -investeringer i en artikkelserie i tiden fremover.
Lesetid 4 minutter
Et enstemmig Storting vedtok i juni 2024 den største opprustningen av Forsvaret i norsk fredstid. I forbindelse med opprustingen har Forsvarssjef Eirik Kristoffersen beskrevet situasjonen som følger:
– Anskaffelsesprosessene mellom forsvarssektoren og industrien er bygget for en annen tid. Den er bygget for en tid der vi hadde veldig god tid og lite penger. Nå har vi dårlig tid og mye penger.
General Eirik Kristoffersen (DN, februar 2025, saken krever innlogging)
Midlene er bevilget. Investeringene er vedtatt. Det som gjenstår – og som skaper betydelige muligheter for norske selskaper, investorer og internasjonale aktører – er sentrale deler av gjennomføringen. Men det krever å navigere et regulatorisk landskap som ikke er tilpasset det nye tempoet.
Dette er det første i en serie artikler fra Wikborg Rein om forsvars- og sikkerhetsindustrien.
Artiklene er rettet mot norske og internasjonale investorer, industrielle aktører og andre som opererer i – eller vurderer å entre – det norske forsvars- og sikkerhetsmarkedet, samt aktører som gjennom transaksjoner, leverandørkjeder eller eierskap blir berørt av et regelverk som rekker lenger enn mange forventer.
Meld deg på WRs nyhetsbrev og motta fremtidige artikler i denne serien direkte i innboksen.
Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025-2036 innebærer en samlet budsjettøkning på 648 milliarder kroner over tolv år. Ifølge en pressemelding fra Regjeringen skal den oppdaterte langtidsplanen for forsvarssektoren legges frem fredag 27. mars. Forsvarsbudsjettet er økt fra om lag 60 milliarder kroner i 2021 til 112 milliarder kroner i 2026, eksklusiv Ukraina-støtten. Medregnet det femårige Nansen-programmet – Norges ekstraordinære støtte til Ukraina – er den samlede forsvarsrammen 180 milliarder kroner for 2026.
Norge bruker med det 3,4 prosent av BNP på forsvarsformål i 2026. På NATOs toppmøte i Haag i juni 2025 forpliktet samtlige allierte seg til et nytt mål om 5 prosent innen 2035. Av dette skal minimum 3,5 prosent gå til militært forsvar, mens inntil 1,5 prosent kan dekke sivile utgifter som understøtter forsvarsevnen, som infrastruktur, sivil beredskap, energi- og forsyningssikkerhet og tiltak mot hybride trusler og cyberangrep.
For Norges del tilsvarer komponenten på 1,5 prosent alene anslagsvis 80–90 milliarder kroner per år når målet innfris. Det skaper etterspørsel langt inn i sivile sektorer, fra energi og transport til datateknologi og eiendom.
Norges største enkeltstående forsvarsinvestering noensinne ble kunngjort i august 2025: kjøpet av minst fem britiske Type 26-fregatter fra BAE Systems, til en anslått verdi på om lag 10 milliarder britiske pund. Den bilaterale avtalen ble signert 4. september 2025, og kontraktsforhandlinger med BAE Systems pågår. Fregattene skal leveres fra rundt 2030. Norge har i tillegg inngått avtale om kjøp av ytterligere to ubåter fra TKMS.
Det som gjør fregattavtalen særlig interessant fra et industrielt perspektiv, er at britiske myndigheter har garantert for industrisamarbeid med norsk industri tilsvarende hele anskaffelsesverdien – krone for krone – gjennom underleveranser, teknologisamarbeid og vedlikeholdskontrakter over fartøyenes levetid. Også ubåtkontrakten innebærer forpliktelser om industrisamarbeid.
Industrisamarbeidsavtaler (tidligere kalt gjenkjøpsavtaler) er ikke et nytt virkemiddel i norsk forsvarsanskaffelse, men fregattavtalens størrelse er uten sidestykke, og kan få betydelig innvirkning på norsk industri og investeringsaktivitet i tiårene som kommer.
Investeringsprogrammet treffer bredt: statlige forsvarsanskaffelser, industrisamarbeidsavtaler som kanaliserer kapital til norsk næringsliv, og en sivil beredskapskomponent som strekker seg langt utover forsvarssektoren i snever forstand.
Norsk forsvarseksport økte med nærmere 40 prosent i 2024. Globalt har interessen fra private equity og venturekapital vokst markant, drevet av stigende forsvarsbudsjetter og fremveksten av dual-use-teknologi.
Vi ser den samme interessen i Norge, med en økt pågang i henvendelser fra teknologiselskaper som vurderer å posisjonere seg som forsvarsleverandører, fra investorer som identifiserer norsk forsvarsindustri som et attraktivt segment, og fra internasjonale aktører som ønsker å forstå rammebetingelsene. Sektoren er ikke lenger forbeholdt de etablerte aktørene.
Mulighetene er imidlertid omgitt av et regulatorisk rammeverk som er vesentlig mer krevende enn i de fleste andre sektorer, og som rammer bredere enn mange forventer. Vi vil i tiden fremover gi innblikk i rammeverket for å gjøre tilgangen enklere for leverandører og investorer.
Wikborg Rein har et av Norges fremste team av spesialiserte advokater som er dedikert til å bistå klienter innen forsvars- og sikkerhetsbransjen. Vårt team er anerkjent av internasjonale rangeringsbyråer som Chambers and Partners, Legal 500 og IFLR1000 og besitter dyp ekspertise innen blant annet regelverksetterlevelse, anskaffelser, eksportkontroll, databeskyttelse og sensitive og komplekse grenseoverskridende saker. Vi kombinerer internasjonal rekkevidde med innovative juridiske løsninger for å holde norske og globale klienter i forkant i et stadig mer krevende sikkerhetsbilde. Les mer her om Forsvar og sikkerhet.
Vil du motta vårt nyhetsbrev?
Vennligst registrer deg her og velg «Defence and Security» eller «All areas».